Det er spesielt ungdommer som har et faretruende høyt sukkerinntak. En undersøkelse som Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført, viser at en gjennomsnittlig norsk 13-åring får i seg hele 40 kilo sukker årlig. 25 av disse kiloene kommer fra brus og godterier. Verdens Helseorganisasjon (WHO), med vår egen Gro Harlem Brundtland i spissen, ga våren 2003 ut en kritiserende rapport, som blant annet tok til orde for en sterk reduksjon av sukkerforbruket i det daglige kostholdet. Dette ble møtt med sterke angrep fra sukker- og leskedrikkindustrien i USA (blant annet Coca-Cola og PepsiCo), som forsøkte å stanse offentliggjøringen av rapporten. WHO lot seg imidlertid ikke presse og fastholdt at sukker ikke burde overstige 10 prosent av samlet kaloriinntak. Det samme mener også norske helsemyndigheter.

Rapporten fra WHO satte sukkerforbruket i søkelyset, og dette har fått en del konsekvenser – blant annet har flere norske skoler heldigvis fjernet brus- og sjokoladeautomatene.

Trenger vi egentlig sukker?

Forfedrene våre levde i flere millioner år uten tilgang på verken raffinert sukker eller matvarer med lett tilgjengelig sukker i form av stivelse (som for eksempel poteter, pasta og brød). Fersk frukt var den eneste formen for sukker de kjente til.

Hvitt sukker lages av sukkerrør eller sukkerroer og gjennomgår en kjemisk raffineringsprosess. Nesten 90 prosent av den opprinnelige planten fjernes, så bare det konsentrerte søtstoffet blir igjen. Derfor inneholder ikke sukker verken vitaminer eller mineraler – kun ”tomme” kalorier.

Vi har fortsatt ikke noe fysiologisk behov for raffinert sukker. De ulike sukkerartene som kroppen trenger, kan produseres av leveren og enkelte andre vev, med utgangspunkt i aminosyrer, glyserol og andre stoffer (blant annet med hjelp av enzymer).

Hvorfor er sukker så skummelt?

Høyt sukkerinntak kan blant annet

- skade tennene

- ”stjele” fra kroppens lager av vitaminer og mineraler

- svekke immunforsvaret

- bidra til ukontrollert vekst av Candida albicans

- gi økt syredannelse i mage- og tarmkanalen

- gjøre at huden eldes raskere

- øke blodtrykket

- øke risikoen for hjerte- og karsykdom

- føre til overvekt

- forstyrre kroppens hormonregulering (blant annet forverre PMS)

- føre til insulinresistens, som etter hvert kan gi diabetes type 2

- bidra til atferdsproblemer (blant annet ADHD)

- gi opphav til psykiske lidelser (angst og depresjoner)

Spiser du en større mengde sukker, stiger blodsukkeret dramatisk. Dette kan blant annet skade proteinene i de små blodårene som forsyner øynene, nyrene og leveren med næring. Kroppen forsøker å beskytte deg mot slike skader ved at bukspyttkjertelen skiller ut hormonet insulin, som først lagrer sukkeroverskuddet som glykogen i leveren og musklene. Blir glykogenlagrene fulle, omdannes resten av sukkeroverskuddet til fett. Dette lagres i kroppens fettceller – særlig de rundt magen. Disse beskyttelsesmekanismene fungerer hvis du ikke spiser sukker for ofte eller for mye av gangen. Gjør du derimot det, kan reguleringen bli forstyrret, og du kan etter hvert stå i fare for å utvikle diabetes type 2.

Overflødig sukker som lagres i kroppen kan også føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer fordi overskuddet legger seg på innsiden av blodårene, samtidig som det øker kolesterolnivået. I tillegg vil det som oftest resultere i en overvekt som det kan være vanskelig å bli kvitt.

Sukkersugen?

Innen alternativ medisin er det mange som mener at hvitt sukker kan karakteriseres som et rusmiddel. Årsaken er at sukker gir velvære, demper uønskede følelser, svekker hukommelsen, sløver konsentrasjonen og i tillegg kan være fysisk vanedannende. Den ”gode” følelsen som sukker gir varer imidlertid ikke så lenge. Sukker er som andre lettopptakelige karbohydrater: det gir et veldig høyt blodsukker en liten stund, for deretter å falle dramatisk. Da vil kroppen gjerne ha en ny forsyning med noe søtt for å føle seg vel igjen. Alle disse egenskapene har sukker til felles med rusmidler som alkohol og narkotika.

Barn er mer sårbare for sukkerpåvirkning, fordi barns hormoner reagerer sterkere på sukker. Dette kan blant annet føre til voldsomme humørsvingninger, fra kjempeentusiastisk, lettere manisk – til dårlig humør og uten tiltakslyst. De aller fleste har nok opplevd nettopp dette på slutten av et barneselskap – eller eventuelt like etter at barnet kom hjem fra en bursdag. Mange innen alternativ medisin mener også at stort sukkerforbruk kan føre til konsentrasjons- og lærevansker, hyperaktivitet hos barn, og senere kan dette bli til aggressiv og kriminell atferd blant ungdom og voksne.

Derfor er det god grunn til å bremse barnas inntak av sukker. Husk at fornuftige matvaner i begynnelsen av livet kan legge et godt grunnlag for hvilke valg barna dine vil gjøre når de blir tenåringer (og senere når de blir voksne).

Det er imidlertid viktig at du selv går foran med et godt eksempel. Du kan for eksempel ikke forvente at barna dine vil drikke vann til middag hvis du selv tok en brus mens du lagde maten.

Tips for å redusere sukkerinntaket

Har du lyst til å gjøre en innsats for å få ned forbruket av sukker - både ditt eget og familiens? Her får du noen råd:

Unngå å ha iskrem, kaker, sjokolade og andre godterier på lager

Ute av syne, ute av sinn – det er lettere å unngå fristelser når du ikke har dem i huset. Det er imidlertid ”lov” å skeie ut en gang i blant. Kroppen kan takle litt sukker uten større problemer, bare det ikke blir for ofte. (Dette gjelder selvsagt ikke for deg som velger å følge en streng candida-diett.)

Innfør den gamle regelen om litt lørdagsgodteri – både for barn og voksne

Start gjerne med noen forskjellige nøtter og frukter (gjerne oppskåret i biter) eller lag en grønnsakdip. Da har ikke magen plass til så mye søtt etterpå. Velg gjerne sukkerfrie godterier - det finnes heldigvis mye god sukkerfri sjokolade og tørkede frukter uten tilsatt sukker. Pass uansett på å finne søtsaker uten syntetiske fargestoffer (E-stoffer). Klarer du ikke å avstå fra vanlig sjokolade, er det aller best å velge en mørk sjokolade med høyt innhold av kakao (minst 70 %).

Istedenfor sukker?

Kunstige søtstoffer som aspartam, acesulfam K, cyklamat, sakkarin og andre, er som gangstere som lever i skjul under liten skrift på vareetikettene. Fordi de er uten kalorier, tror mange at de er ”bedre” eller mindre skadelige enn sukker. Kroppen din blir imidlertid ”lurt” av den søte smaken til å tro at den skal få næring. Dermed settes kroppen i alarmberedskap som utløses når den siden får tilgang på karbohydrater. Bukspyttkjertelen reagerer med en overproduksjon av insulin, på samme måte som når du inntar sukker. Blodsukkernivået stiger raskt, for deretter å synke voldsomt. Denne jojo-effekten er absolutt ikke bra for blodsukkerbalansen.

Hvitt fruktsukker (fruktose) er heller ingen god erstatning, fordi dette i likhet med vanlig hvitt sukker også er et kjemisk framstilt, raffinert sukkerprodukt uten mikronæringsstoffer.

Det aller beste er å erstatte det raffinerte sukkeret med naturlige, søte saker:

- litt fersk frukt (gjerne kombinert med noen nøtter)

- litt tørket frukt (ananas, banan, goji bær, mango, morbær, rosiner, fiken, dadler – gjerne sammen med noen nøtter)

- litt honning

- litt naturlig søtstoff

Til fest er det lurt å bake selv. Da kan du redusere sukkermengden i oppskriften eller bare bruke naturlige sukkeralternativer som tørket frukt, honning, BjørkeSøt (xylitol fra bjørk), Sukrin og SukrinMelis (eurythrol fra melon) eller litt rårørsukker (pass på at det virkelig er uraffinert fullrørsukker – ikke bare hvitt sukker som er farget brunt). Du finner sukkerfrie oppskrifter her.

Unngå å ha brus på lager til hverdags

Når det gjelder søte drikker, er det først og fremst all grunn til å slutte med brus – både den med sukker og den med kunstige søtningsmidler. Det samme gjelder for søte safter og fruktnektarer.

Kullsyreholdig mineralvann (Farris etc.) og rene fruktsafter som ikke er tilsatt raffinert sukker eller kunstige søtningsmidler er greit å drikke litt av. Den aller beste tørstedrikken er imidlertid fortsatt vann.

Grønn te, urtete og krydderte (eventuelt søtet med litt honning, BjørkeSøt eller Sukrin ) er fint å variere med når du vil ha noe varmt å drikke.

Hold blodsukkeret stabilt

Spiser du regelmessige, godt sammensatte måltider til hverdags, vil du heller ikke ha så stort behov for noe ekstra søtt. Som sunt mellommåltid kan du ha med det litt fersk frukt og noen nøtter, så er det ikke så lett å "sprekke" hvis du plutselig skulle bli litt småsulten.

Vi håper at du har blitt inspirert til å finne en egen ”gyllen middelvei” som passer for deg og familien din!

Vanskelig å finne sukkerfrie produkter?

Vi har mange sukkerfrie varer her i nettbutikken www.helseogkost.no

Kilder:

Sukker – en snikende fare av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud (Gyldendal Akademisk)

Sukker og barn av Dag Viljen Poleszynski (artikkel i bladet Mat & Helse nr. 6/7 i 2004)